Kultur er ofte direkte uttrykk for tilbedelse, fordi det viser frem det som er mest dyrebart hos et folk. Kultur handler både om tilbedelse og hva som kultiveres i et samfunn. I Skriftens sammenheng, er uttrykkene som kalles kultur ment å være nært knyttet til samfunnet med Gud, og uttrykke hvem Han er og hva Han ønsker å formidle. Kultur er ofte knyttet til kunst og det profetiske. En kan dermed kjenne pulsen på et samfunn ved å gjøre seg kjent med dets kultur og hva som er viktig for menneskene.
Da Israels folk brøt opp og vandret videre var det nettopp kunstnere, sangere og musikere som gikk foran. De lovpriste Gud og viste fram sin tilbedelse, noe som ledet folket, altså som en profetisk røst.
Kultur handler om manifestasjonen av det indre liv som kultiveres i et samfunn. En rot av ordet kan spores tilbake til ordet tilbedelse, altså vil kultur være uttrykkene for det som er verdsatt og tilbedt i samfunnet.
Kultur vil ha et stort spektrum av uttrykk, både fordi det viser det etablerte, men også fordi der ligger et profetisk element i det. Mennesker med kunstnergave er åndelig følsomme og vil påvirkes av tidens dominerende ånd. Dermed vil nye kulturelle uttrykk ha et profetisk og retningsgivende tilsnitt. Noen er bevisst dette, mens andre ikke er det. Kultur blir dermed også en lærer for en samfunnsgruppe, en verdi og innholdsbærer som preger mennesker. Kulturelle uttrykk er ofte helhetlige i måten de preger og påvirker mennesker, og taler både til ånd, sjel og legeme. Derav den store påvirkningskraften.
Eksempel på kulturelle uttrykk er: litteratur, sang, språk, musikk, idrett, drama, dans, festival, kunst, håndverk, mat, skikker, arkitektur, fortellinger og myter.
Guds hensikt er at disse skal være livgivende og kreative uttrykk som bygger Guds rikes kultur.