Skaperverket består av mer enn den materielle verden. Det vi først leser er at «I begynnelsen skapte Gud …» Leser vi den hebraiske teksten nøye ser vi at det står «I begynnelsen skapte Gud(fl.) himlene(fl.) og jorden.» Selv om ikke Skriften viser dette konsekvent ser vi at Peter skriver: «vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» I Femte Mosebok leser vi: «Se, himlenes himler, jorden og alt det som er på den, hører Herren din Gud til.» Dermed blir skaperverket enda større enn det enorme universet vi kan observere. Det finnes en åndelig verden som vi ikke aner omfanget av. Det vi lærer, er at Gud har sin trone der, og at det i tillegg finnes et himmelrom hvor makter og myndigheter opererer. Dermed kan vi i alle fall identifisere tre himler når vi leser Skriften. Den himmel vi ser når vi løfter vårt blikk, det sted hvor makter og myndigheter, engler og fyrster er, og den himmel hvor Gud sitter på sin trone omgitt av hele sin hær.
Som det fremstilles i En som er god, er det lett å få inntrykk av at Gud hadde en sterk opplevelse av lykke da han var ferdig med skaperverket, og hvilte på den syvende dagen. Edens hage betyr også gledens hage, hvor alt var skapt for å stimulere sansene og være til glede. Fordi vi ikke har noe rammeverk for virkelig å forstå hva Guds egentlige hensikt var, er det også vanskelig å forstå dybden i sorgen han kjente da menneskene vendte seg bort fra ham og vandret sin egen vei. Like fullt, skaperverket var fantastisk og utmerket da Gud var ferdig. Det yret av liv og menneskene hadde en opplevelse av både skjønnhet og overflod. Dette var verket til den Gud som ønsket å være kilden og velsigne skaperverket. Mennesket ble satt til å dyrke og vokte hagen.
